Imponerende KML-resultater: – Pasientene får rask effekt

EHA, Madrid (HealthTalk): Vi møter Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen, etter at han har overvært sin tyske kollega Andreas Hochhaus presentere ASC4FIRST-studien på EHA i Madrid lørdag ettermiddag. 

– Studien viser at asciminib (Scemblix) har betydelig bedre effekt og svært god sikkerhet sammenlignet med imatinib (Glivec) og andregenerasjons TKI-er hos pasienter med nydiagnostisert kronisk myelogen leukemi. Asciminib oppnådde høye rater av tidlige og dype responser og kan øke sjansene for behandlingsfri remisjon, sa Hochhaus, og la på en slide som viste at: 

• Nesten 20 prosent flere pasienter behandlet med asciminib oppnådde en bedre molekylær respons (MMR) ved uke 48 sammenlignet med forskervalgt standard TKI-behandling

• Nesten 30 prosent flere oppnådde MMR ved uke 48 sammenlignet med imatinib alene. 

• Pasienter behandlet med asciminib oppnådde også høyere andel dype molekylære responser sammenlignet med forskervalgt standard TKI-behandling og imatinib alene.

• Asciminib hadde en gunstig sikkerhetsprofil sammenlignet med tradisjonelle TKI-er. 

Har selv deltatt i studien

Bjørn Tore Gjertsen er godt kjent med legemidlet. Han har hatt fire pasienter i studien og har dessuten behandlet flere pasienter med asciminib som har hatt tilbakefall etter å ha fått behandling med tradisjonelle TKIer. 

– Vi har sett at asciminib kan være ekstremt effektiv på de rette pasientene. Dette er jo også en milepæl i den forstand at asciminib er det første legemidlet i en helt ny klasse medikamenter som heter STAMP-hemmere, sier Gjertsen. 

Han forteller atsciminib teknisk sett er en tyrosinkinasehemmer (TKI), men det har en virkningsmekanisme som skiller det fra andre TKI-er.

– Det gir asciminib potensielt fordeler når det gjelder effektivitet og bivirkningsprofil, særlig hos pasienter som har utviklet resistens eller intoleranse mot andre TKI-er, sier han.

Under foredraget understreket Hochhaus at det ikke minst er den gode sikkerhetsprofilen som gjør asciminib praksisendrende. Studien er nylig publisert i The New England Journal of Medicine. 

Hopper ikke i taket

Men Gjertsen maner til forsiktighet med å trekke raske konklusjoner. 

– Vi må huske på at dette er et nytt molekyl. Erfaring tilsier at det tar mer enn to år, som vi har data på nå, for å få et fullstendig bilde av bivirkningsprofilen. De gamle TKI-ene har vi hatt i mer enn 20 år, og vi kjenner bivirkningsprofilen deres inngående, sier han. 

Gjertsen forteller imidlertid at det er en tydelig tendens til at det er færre bivirkninger med asciminib enn tilfellet er med de gamle TKI-ene. 

– Når vi starter behandling av pa2sientene med de tradisjonelle TKI-hemmerne, bytter rundt 40 prosent av dem legemiddel i løpet av perioden som er testet i denne studien. Dette skyldes bivirkninger og til en viss grad resistens mot TKI-ene. Men i denne studien ser vi at langt færre pasienter trenger å bytte legemiddel fra asciminib, sier han, og legger til:

– Men bevares, dette er en veldig spennende medisin, og vi har brukt dette i tredjelinje i Norge en stund, etter at Beslutningsforum i november i fjor sa ja til at pasienter med kronisk myelogen leukemi som tidligere er behandlet med to eller flere tyrosinkinasehemmere kan få behandling med asciminib. 

Men på EHA la Hochhaus frem de første resultatene av fase 3-studien ASC4FIRST der asciminib er gitt til nydiagnostiserte pasienter. Cirka 80 pasienter diagnostiseres med kronisk myelogen leukemi i Norge hvert år. Asciminib ble testet direkte mot alle nåværende standardbehandlinger med førstelinje TKI-er hos pasienter med nydiagnostisert KML.

– Resultatene fra ASC4FIRST-studien viser at asciminib har potensial til å bli en foretrukket førstelinjebehandling for nylig diagnostiserte pasienter med KML, med høyere effekt, bedre toleranse og færre alvorlige bivirkninger sammenlignet med nåværende standard TKI-behandlinger, sier Hochhaus.

Blir det førstelinje i Norge?

– Nå må asciminib først få markedsføringstillatelse i Europa og så en godkjenning i Beslutningsforum før det kan tas i bruk av norske pasienter. Tror du at asciminib har en plass som behandling av nydiagnostiserte KML-pasienter i Norge? 

– Nei, det er den nok ikke og det er to grunner til det. Det ene er rett og slett prisen. Den skal konkurrere med gamle TKIer som har gått av patent og derfor er veldig billige. Jeg tror det er vanskelig å tenke seg at nydiagnostiserte pasienter vil få denne finansiert av sykehusene. Jeg tror derfor det ikke er realistisk med en generell førstelinjefinansiering. Det er nok mer aktuelt å gi asciminib til en undergruppe av pasienter som har en helt spesiell fordel av å ta denne medisinen. Dessuten er det som nevnt ennå ikke klart hva som vil være toksisiteten til legemidlet over tid. Men systemet for nye metoder jobber jo så sent at når saken er aktuell for et vedtak, har vi nok ytterligere et par år med data på bivirkninger, sier Gjertsen som understreker betydningen av å bruke asciminib i andre og tredjelinje som det gjøres i dag. 

Han presiserer at det kan være betalingsvillighet i Norge for å gi asciminib til unge pasienter der behandlingsfri remisjon er et viktig behandlingsmål. Behandlingsfri remisjon (TFR - Treatment-Free Remission) refererer til en tilstand hvor en pasient som har oppnådd dyp og vedvarende respons på kreftbehandling kan avslutte behandlingen og fortsatt opprettholde sykdomskontroll uten tilbakefall. 

– For å kvalifisere for TFR, må pasientene vanligvis ha oppnådd dyp molekylær respons, definert som svært lave nivåer av kreftceller i blodet, i en bestemt periode mens de var under behandling, sier Gjertsen.

Resultatene

De to hovedmålene i fase 3-studien ASC4FIRST som evaluerer legemidlet som førstelinjebehandling for nylig diagnostiserte pasienter med kronisk fase KML var å vise at Scemblix gir en bedre molekylær respons (MMR) etter 48 uker sammenlignet med en TKI valgt av forskeren (imatinib, nilotinib, dasatinib, and bosutinib). 405 pasienter fra kreftsentre i 29 land rekruttert.

Deltakerne ble randomisert til behandling med enten asciminib 80 mg én gang daglig (n = 201) eller en TKI valgt av forskeren (n = 204), basert på faktorer som pasientens alder, preferanser og generelle helse. I sistnevnte gruppe mottok 102 pasienter imatinib, mens et like stort antall fikk en sterkere, andre generasjons TKI.

Median oppfølgingstid var 16,3 måneder i asciminib-gruppen og 15,7 måneder i gruppen som fikk andre TKI-er.

En stor molekylær respons (MMR) ved uke 48 ble oppnådd hos 67,7 % av pasientene i asciminib-gruppen, sammenlignet med 49 % i den kombinerte TKI-gruppen (imatinib og andre generasjons TKI-er).

I en subanalyse av pasienter som var randomisert til å motta imatinib, oppnådde 69,3 % av pasientene i asciminib-gruppen MMR ved uke 48, sammenlignet med 40,2 % i imatinib-gruppen.

Dype molekylære responser

En dyp molekylær respons, som kan føre til remisjon og avslutning av behandlingen, ble oppnådd ved uke 48 hos 38,8 % av pasientene i asciminib-gruppen, sammenlignet med 20,6 % i den kombinerte forskervalgte TKI-gruppen.

I imatinib-analysen oppnådde 42,6 % av pasientene i asciminib-gruppen dyp molekylær respons, sammenlignet med 17,8 % i imatinib-gruppen. For andre generasjons TKI-er var tallene 35 % for asciminib-gruppen og 26,5 % for andre generasjons TKI-er.

I en kommentar til studien understreker Hochhaus viktigheten av molekylære responser som indikatorer på langtidsrespons.

– Tidlige responser korrelerer med bedre langtidsutfall. Viktigst av alt, er de forbundet med bedre sannsynlighet for å oppnå en dyp molekylær respons, som er en forutsetning for å vurdere behandlingsavslutning, noe som er et svært ønskelig hos mange pasienter, bemerket Andreas Hochhaus. 

Etterlevelse og bivirkninger

Asciminib hadde en gunstig sikkerhetsprofil sammenlignet med tradisjonelle TKI-er. Bivirkningene var generelt milde til moderate, og legemidlet har færre alvorlige bivirkninger som påvirker livskvaliteten negativt.

Betydelig flere pasienter i asciminib-gruppen stod fortsatt på på behandling ved datakuttet (86 %) sammenlignet med de som mottok imatinib (62 %) og de som mottok andre generasjons TKI (75 %).

Bivirkninger av grad 3 eller høyere som førte til seponering var lavere med asciminib sammenlignet med imatinib og andre generasjons TKI-er (38 % mot henholdsvis 44,4 % og 54,9 %), det samme gjaldt hendelser som førte til seponering (4,5 % mot henholdsvis 11,1 % og 9,8 %).

De vanligste bivirkningene med asciminib var lavt antall blodplater (13 %) og lavt antall nøytrofiler (10 %). Når det gjelder alvorlige bivirkninger, forekommer blodpropp, en kjent alvorlig bivirkning av TKI-er, hos bare 1 % av pasientene.

I tillegg var dosejusteringer og behandlingsavbrudd betydelig mindre vanlige i asciminib-gruppen.