CAR-T er like god i virkeligheten som i kliniske studier

ASH, SAN DIEGO: (HealthTalk): CAR-T-celleterapien Yescarta (axi-cel) er i dag standardbehandling i Norge og de fleste vestlige land for pasienter med lymfekreft-sykdommen diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og som enten ikke respondert på én tidligere behandling eller fått tilbakefall. 

Nå viser en Real World Evidence-studie med 446 pasienter i USA, som mottok andrelinjebehandling med Yescarta i vanlig klinisk praksis, at behandlingen hadde samme effekt som i den kliniske studien ZUMA-7.

T-cellene får «nye øyne»

Fosså, beskriver behandlingen som en avansert immun-genterapi: 

– Pasientens friske immunceller, T-lymfocyttene, tas ut av pasienten og genmodifiseres i laboratoriet for å gjenkjenne og angripe kreftcellene. 

– I laboratoriet får T-cellene en slags «nye øyne», eller en ny reseptor på overflaten, som gjenkjenner lymfomkreftcellene, sier Fosså.

Han forklarer at dette gjør de manipulerte T-cellene i stand til å identifisere kreftceller og angripe dem. Prosessen med å genmodifisere pasientens T-celler tar tre til fire uker, og cellene settes deretter tilbake i pasienten slik at de kan angripe svulsten og forhåpentligvis kurere.

Like god effekt

Fosså understreker viktigheten av denne typen Real World Evidence (RWE)-data, som nå er presenterr på årets ASH-kongress i San Diego.

– Godkjenning og refusjon av legemidler baseres på kliniske studier. I klinisk praksis kan pasienter som får samme behandling ha et bredere spekter av demografiske, sykdomsrelaterte og behandlingsmessige kjennetegn enn pasientene i de kontrollerte studiene, sier Fosså.

– Dette understreker behandlingens brede anvendbarhet og effektivitet, samtidig som det bekrefter dens pålitelighet i praktisk bruk. Bivirkningene i en reell behandlingssituasjon ser også ut til å være i tråd med det vi forventet basert på studieresultatene, sier han.

ZUMA-7- studien ligger til grunn for markedsføringstillatelsen i det Europeiske legemiddelbyrået EMA og amerikanske FDA og er dessuten grunnlaget for at Beslutningsforum i august 2023 sa ja til å innføre den effektive og kostbare behandlingen til pasienter som får tilbakefall eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi. 

Martin Maisenhölder, overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø, behandler lymfompasienter fra Nord-Norge med Yescarta. 

– Heldigvis ser vi at «real-life»-dataene våre samsvarer veldig godt med funnene fra de forskningsbaserte studiene. Dette gjenspeiles også i våre norske data fra behandlingen vi utfører i Tromsø med Yescarta på pasienter. Resultatene våre er i tråd med hva studiene har vist, sier Maisenhölder.

– En revolusjon

Fosså er ikke overrasket. ASH-dataene fra det virkelige liv stemmer godt med det han og kollegene har funnet ut i Norge. Så langt har 54 lymfompasienter blitt behandlet med Yescarta på Radiumhospitalet de siste to årene, forteller han.  

 Hør Martin Maisenhölder snakke om blant annet ZUMA-7-studien i denne videoen (Fra cirka 3.15 minutter).

I en ny HealthTalk-podcast beskriver Fosså og hans kollega Julian Hamfjord behandlingen som en revolusjon. 

– Klarer dere å gjenskape de gode resultatene man har sett i de kliniske studiene som ligger til grunn for godkjenningen?

– Ja det gjør vi. ZUMA-1 og ZUMA-7, studiene som ligger til grunn for godkjenningen av axi-cel (Yescarta), viste oppsiktsvekkende gode totale responsrater på 80 prosent, og responsratene våre i norsk klinisk praksis er på godt over 80 prosent, forteller overlege Julian Hamfjord. 

Ifølge Hamfjord er overlevelsestallene og helt på linje med de kliniske studiene.

– Snakker vi om kurasjon?

– Ved denne typen sykdom, så ser det ut som at hvis du ikke har fått et tilbakefall etter seks måneder, så går det veldig bra. Vi bruker toårsdataene som en slags surrogatomarkør for langtids sykdomsfri kontroll. Så våre data på ett år, og for noen pasienter snart to år, ser veldig lovende ut og er på linje med de studiene som Julian nettopp har nevnt, sier Fosså.

– Hvor mange pasienter ser ut til å bli kurert på Radiumhospitalet?

– Det er litt for tidlig å si utifra våre data. Når vi ser på registerdata, eller forsåvidt også nasjonale prospektive studier andre steder, er kanskje tallet på rundt 50 prosent. Jeg tror det er et rimelig estimat. De foreløpige resultatene vi har sett ser ut til å komme på linje med det, konstaterer Hamfjord. 

Pasientene opplever nok dette som en lettere behandling enn cellegift og transplantasjon, sier Fosså.

Han er likevel opptatt av at man ikke skal underselge kompleksiteten ved CAR-T-celleterapi.

– Det er bivirkninger, og det kan være alvorlig for enkelte. Så man kan ikke selge axi-cel inn som en «quick fix». Det er for komplisert, og for potensielt alvorlig hos enkelte. Så vi er litt opptatt av å holde pasientenes forventninger nede, selv om vi ser at det for mange går bra.

Bispesifikke antistoffer klarte det ikke

En retrospektiv analyse fra virkeligheten har vist at de bispesifikke antistoffene epcoritamab (Epkinly) og glofitamab (Columvi) gir noe dårligere resultater enn det som er rapportert i kliniske studier for pasienter med relapsert eller refraktær stor B-celle lymfom (LBCL).

Under en presentasjon på  ASH) delte forskerne resultatene fra en studie av 172 pasienter som ble behandlet med disse legemidlene. Etter en median oppfølgingstid på 5 måneder viste dataene en median progressjonsfri overlevelse på 2,7 måneder (95 % CI, 2,0 - 3,9) og en median total overlevelse på 7,2 måneder (95 % CI, 6,1 - ikke nådd).