EHA-podcast: – Dette er fantastiske resultater, de er overraskende bra!

Disse er med: 

• Frida Bugge Askeland, overlege og forsker på Oslo Myelomatosesenter
• Hanne Norseth, overlege og forsker på Oslo Myelomatosesenter
• Fredrik Schjesvold, overlege og leder av Oslo Myelomatosesenter

De tre er enige om at dette er de viktigste studiene her på EHA som åpner for et nytt behandlingsregime for pasientene: 

To av studiene er med Belantamab (Blenrep) i andrelinje kombinert med de generiske legemidlene bortezomib eller Pomalidomid

– Dette er fantastisk resultater - ja de er overraskende bra, sier Fredrik Schjesvold. Behandlingen halverer nesten risikoen for sykdomsprogresjon eller død sammenlignet med standardbehandlingen. – Belantamab ble trukket fra markedet i senlinje for et år siden, men nå vil vi garantert få det tilbake, sier han. 

Den tredje store nyheten er Imroz-studien som er den første fase 3-studien med en kvadruppel behandling for eldre pasienter. I studien fikk pasientene Isatuximab (Sarclisa) sammen med de tre  generikaene Bortezomib, Lenalidomide, og Dexamethasone. Behandlingen reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 40% hos pasienter med nylig diagnostisert myelomatose som ikke er kvalifisert for transplantasjon - som typisk er litt eldre pasienter. 

– Når et originallegemiddel kombineres med generika faller behandlingsprisen og det øker muligheten for at det blir godkjent av Beslutningsforum, forteller Schjesvold. 

Hanne Norseth skal presentere sin poster under EHA-kongressen. Den undersøker i en fase 1/2-studie sikkerheten og effekten av kreftvaksinen TG01 fra norske Circio (tidligere Targovax). En liten, men heterogen pasientgruppe som innrulleres i studien: Pasientene som hittil er inkludert har fått alt fra 0-3 behandlingslinjer tidligere, men alle må ha én av de 7 RAS-mutasjonene som dekkes av vaksinen for å kunne inkluderes i studien, forteller hun. 

Frida Bugge Askeland presenterer nye data fra Norges største og kanskje viktigste studie på benmargskreft - REMNANT-studien.  Hovedspørsmålet i denne studien er om behandling av svært tidlig tilbakefall, såkalt tap av MRD negativitet, etter førstelinjebehandling vil forlenge progresjonsfri- og totaloverlevelse hos pasienter med myelomatose (benmargskreft), forklarer Bugge Askeland. 

Lang ventetid på nye medisiner

Norske pasienter må vente stadig lengre på å få tilgang til livsviktige medisiner. I Norge tar det 494 dager fra EU har godkjent et legemiddel, til Beslutningsforum  har godkjent det (snitt for perioden 2019 til 2022). I Danmark tar det 109 dager og i Sverige 223 dager. Enda lengre er ventetiden for kreftmedisiner som er 590 dager i Norge, og det er legemidler for sjeldne sykdommer som kommer dårligst ut. Det går også feil vei: Behandlingstiden har gått opp med 51 dager de siste årene, til tross for at Systemet for nye metoder har tatt grep for å redusere saksbehandlingstiden i metodevurderingene i Direktoratet for medisinske produkter. 

– Det er tydelig at det finnes betydelige kapasitetsutfordringer i Systemet for nye metoder. I tillegg forsinkes godkjenningene av kravet om analyser som ikke er påkrevd i samme grad i andre land, sier Schjesvold.

Nye Metoder og helseminister Jan Christian Vestre har påpekt at legemiddelselskapene er ansvarlige for mer enn halvparten av tidsforbruket, da de ofte ikke leverer nødvendige tall innen fristen. – Dersom dette er korrekt, sitter vi fortsatt igjen med 250 dager, noe som er mer enn den totale tiden som brukes i Sverige og Danmark, repliserer Schjesvold. 

Slik beskriver Fredrik Schjesvold de største fremskrittene innen myelomatosebehandling de siste fem årene

1. Tillegg av daratumumab (Darzalex) i førstelinjebehandling: Daratumumab, et monoklonalt antistoff, har blitt en sentral del av førstelinjebehandling for myelomatose. Det har vist seg å forbedre både overlevelse og responsrater når det legges til standardbehandlinger ved diagnose, sier han.

2. Immunterapi i senere behandlingslinjer: Bruken av immunterapi, spesielt med nye legemidler som teclistamab (Tecvayli), har vist lovende resultater i senere behandlingslinjer. Disse behandlingene retter seg spesifikt mot kreftceller og har potensial til å gi langvarig kontroll over sykdommen. 

I Norge er ingen av disse legemidlene innført av Beslutningsforum. Men slik er situasjonen i våre naboland

Danmark:

• Daratumumab (Darzalex): Godkjent i førstelinjebehandling for alle pasienter.

• Teclistamab (Tecvayli): Godkjent i senere behandlingslinjer.

Sverige:

• Daratumumab: Godkjent i førstelinjebehandling for alle pasienter.

• Teclistamab: Godkjent i senere behandlingslinjer.

Nå håper de  tre myelomatoselegene at Beslutningsforum innfører teclistamab på møtet mandag 17. juni.