Multippel sklerose (MS) koster samfunnet 12 milliarder i året - Disse pasientene koster mest

– Gjennomsnittskostnaden per person med MS nærmer seg nesten 900.000 kroner - som er en sum på linje med pasienter som har kreft. Den største andelen av samfunnskostnadene for en MS-pasient er tapt verdiskapning som skyldes at mange ikke er i arbeid, forteller partner Erland Skogli i Menon Economics.

Du kan se intervjuet med Menon-partner Erland Skogli litt lengre nede i artikkelen.

Samfunnskostnadene fra MS er summen av sykdomsbyrden, helsetjenestekostnader og produksjonstap. Mens sykdomsbyrden og helsetjenestekostnader forbundet med MS utgjør henholdsvis 31 (3,8 milliarder kroner) og 23 prosent (2,8 milliarder kroner) av de samlede samfunnskostnadene, representerer kostnadene knyttet til produksjonstapet den største andelen med 46 prosent. Produksjonstapet som samfunnet går glipp av tilsvarer 7.000 årsverk, eller 5,5 milliarder kroner hvert år.

Dette skiller MS fra andre sykdomsområder, som eksempelvis kreft og sjeldne diagnoser, der sykdomsbyrden vanligvis er den største kostnadsdriveren.

Tapt potensiale

– Gjennomsnittlig debutalder for MS er 35 år, det forklarer hvorfor det største enkeltelementet i samfunnskostnaden er produksjonstapet fordi sykdommen rammer forholdsvis unge mennesker i sine mest produktive år. Om lag halvparten av MS-pasientene - 5000 - faller helt utenfor arbeid. Fatigue er en viktig forklaring på hvorfor mange MS-pasienter ikke er i arbeid eller er i redusert stilling, sa generalsekretær i MS forbundet, Magne Wang Fredriksen under en debatt på Arendalsuka onsdag der Menon-rapporten ble presentert.

Her kan du se intervjuet med partner i Menon Economics Erland Skogli.

Prioriteringskriteriene som Beslutningsforum bruker når de avgjør om et legemiddel skal innføres i spesialisthelsetjenesten er nytte/effekt av behandlingen, ressursbruk/pris og alvorlighet av sykdommen. Magne Wang Fredriksen mener rapporten dokumenterer at disse kriteriene er for snevre.

– Hovedkonklusjonen i rapporten er at Beslutningsforum også bør vektlegge produksjonstapet som oppstår når pasienter blir syke og verdien legemidler kan bidra til for å få flere i arbeid.

Han mener at dagens system for prioritering av nye behandlinger ikke tar hensyn til produksjonstapet som en kostnad ved en sykdom. Det betyr at prioriteringsgrunnlaget for denne pasientpopulasjonen gir et upresist og uriktig bilde av de faktiske samfunnskostnadene. Konsekvensen for enkeltindividet er at tilgangen på behandlinger som kan bidra til at de kunne stått lenger i arbeid begrenses. – For en sykdomsgruppe som MS vil en prioriteringsmodell som hensyntar kostnader utenfor helsetjenesten bidra til en betydelig samfunnsgevinst, sier Wang Fredriksen.

Høyaktuell

Menon-rapporten er høyaktuell for Regjeringen skal legge frem en ny prioriteringsmelding i løpet av 2024. Meldingen skal blant annet vurdere persontilpasset medisin, og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med den nye meldingen, har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol nedsatt tre ekspertgrupper og Magne Wang Fredriksen er oppnevnt til å være med i ekspertgruppen om åpenhet i prioritering.

– Jeg skal forsøke å bidra innenfra for å få satt på dagsorden behovet for nytenkning i prioriteringskriteriene og MS-forbundet vil arbeide for å påvirke alle ekspertgruppene for å fremme våre standpunkter. Jeg er optimistisk på at det finnes et handlingsrom for at vi i fremtiden kan se arbeid og helse i en større sammenheng. Wang Fredriksen tror det vil kunne gjøre det mulig at MS-pasienter i større grad kan få persontilpasset behandling.

– Vi opplever at mange MS-pasienter ikke får tilstrekkelig effekt av de legemidlene som i dag tilbys i offentlige sykehus. Vi har vært tydeligere på at nevrologene må få tilgang til flere legemidler i sin verktøykasse slik at vi kan være sikre på at de kan tilpasse og individualisere behandlingen for hver enkelt pasient, sier generalsekretæren.

Han tror at dersom Beslutningsforum tar hensyn til samfunnskostnaden som skyldes at MS-pasienter står utenfor arbeidslivet vil det øke muligheten for bedre behandling.

– Regnestykket bli et helt annet når vi tar inn over oss et bredere samfunnsperspektiv og jeg håper det åpner mulighetsrommet for at vi i fremtiden kan møte hver enkelt MS-pasient på en bedre måte enn det vi gjør akkurat nå og samtidig skape en vinn for samfunnet i form av mer verdifull arbeidskraft.

Pårørendes usynlige innsats

I debatten deltok også stortingsrepresentant Tove Lise Madland (Ap). Hun ville ikke gi noen løfter, men holdt døren åpen.

– Jeg har fått klar beskjed om at jeg ikke skal komme med noen konkrete løfter, men jeg inviterer til dialog om dette. Vi må bli flinkere til å lytte til de som har kroniske sykdommer og deres pårørende, sa hun.

Pårørendes innsats for MS-pasienter har også en økonomisk verdi – estimert i rapporten til over 560 millioner kroner årlig. I praksis tilsvarer dette mer enn 1 000 årsverk i helsetjenesten.

Kommunene bærer en tung bør

Kommunale utgifter for oppfølging av MS-pasienter beløper seg til rundt 1,2 milliarder kroner årlig. Mye av dette går til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som koster kommunen i gjennomsnitt 630.000 kroner per person årlig. – Det er en stor utgift for kommunene å gi god hjelp til MS-pasientene, så det å få disse samfunnskostnadene tydeligere frem og vise hva samfunnet kan spare ved bedre behandling ikke bare med legemidler, men også med andre metoder er viktig, sier Skogli.

– Det at vi nå får frem et bedre kunnskapsgrunnlag er noe alle tjener på. Økt kunnskap er aldri feil, sier han.