EHA 2024:

NORSK PÅ NORSK: OUS-lege Hanne Norseth deltok med poster på en studie med en norsk kreftvaksine på EHA i Madrid.

Norske Hanne presenterer EHA-studie med kreftvaksine fra norske Circio

Blodkreft-forsker Hanne Norseth og hennes kolleger ved Oslo Myelomatosesenter undersøker i en mindre fase 1/2-studie sikkerheten og effekten av kreftvaksinen TG01 fra norske Circio (tidligere Targovax).

Publisert

EHA, MADRID (HealthTalk): – Dette er en liten studie der vi planlegger å inkludere til sammen 20 pasienter med såkalt RAS-mutasjon, som enten har myelomatose (benmargskreft) og allerede fått noe behandling, eller har såkalt «ulmende» myelomatose. Dette vil si at de har over ti prosent kreftceller i benmargen, men ennå ikke utviklet symptomer på myelomatose, forklarer Hanne Norseth.

Vi møter legen og blodkreftforskeren ved posteren som hun presenterer om studien i posterhallen i kongressenteret IFEMA i Madrid, som huser årets utgave av den europeiske hematologi-kongressen EHA. 

RAS-mutasjon

Ifølge Norseth er det en liten, men heterogen pasientgruppe som innrulleres i studien: Pasientene som hittil er inkludert har fått alt fra 0-3 behandlingslinjer tidligere, men alle må ha én av de 7 RAS-mutasjonene som dekkes av vaksinen for å kunne inkluderes i studien.

– RAS-mutasjon er den vanligste mutasjonen vi ser innenfor egentlig alle kreftformer. Den finnes i rundt 30 prosent av alle krefttyper, og det er også den hyppigste forekommende mutasjonen hos pasienter med myelomatose. Vi anslår, med noe variasjon fra studie til studie, at cirka halvparten av alle myelomatose-pasienter har RAS-mutasjon ved diagnosetidspunkt, sier Norseth. 

Ifølge forskeren har en del studier vist at RAS-mutasjon kan være en av driverne for utvikling av sykdommen.

– Flere studier har vist at RAS-mutasjoner også forekommer på det «ulmende» stadiumet av myelomatose med økende prevalens ettersom sykdommen utvikler seg. Det kan være et tegn på en drivermutasjon: Jo mer uttalt sykdom, jo oftere har man RAS-mutasjon, sier Norseth, og forklarer RAS-mutasjonen slik:

– Delingen av cellene blir kontinuerlig skrudd på. Man tar på en måte av bremsen, noe som fører til ukontrollert celledeling. 

Utprøvende norsk vaksine

I studien som Norseth presenterer på EHA i år, har pasientene fått den utprøvende peptid-vaksinen TG01 fra det norske biotek-selskapet Circio, som tidligere var kjent som Targovax. 

– Vaksinen består av syv av de vanligste muterte petidene man ser ved RAS-mutasjoner. Det er rett og slett muterte RAS-proteiner. Denne gis sammen med en adjuvans, QS-21, for å stimulere pasientenes immunforsvar og få pasientene til å reagere på vaksinen, sier Norseth.

Vaksinen gis til studiedeltakerne 12 ganger i løpet av ett år. Formålet er som nevnt å stimulere immunforsvaret til å lage en immunrespons mot det muterte RAS-proteinet, da pasienter med RAS mutasjon ofte vil uttrykke det muterte proteinet på overflaten av myelomatose-cellene. 

– Vi er fortsatt ikke ferdige med inklusjon. Vi har inkludert ti pasienter (ni ved abstract-fristen), og i første omgang presenterer vi nå sikkerhetsdata for de første ni pasientene. Sikkerhet er primærendepunktet for studien, mens sekundærendepunkter er effekt og immunrespons på vaksinen. 

Første studie på benmargskreft

Vaksinen er testet ut i tre tidligere studier, men da i pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. Dette er dermed den første studien som evaluerer TG01-vaksinekandidaten i pasienter med myelomatose. Studien gjennomføres kun ved Oslo Myelomatosesenter. 

– Vi har satt av to år til inklusjon, og det har gått cirka ett år siden vi startet inkludering. Vi er halvveis ferdig med inkluderingen. Vi har nå begynt å analysere immunrespons hos de første inkluderte pasientene.

– Får pasientene annen behandling i tillegg?

– Nei, dette er eneste behandlingen de får. Når det gjelder pasienter med «ulmende» myelomatose, så får de rutinemessig ikke annen behandling utenfor studier. Pasienter med myelomatose kan godt stå på annen behandling ved inkludering, men de må ha helt stabil sykdom eller sakte progresjon. Ved slik utprøvende behandling må det anses som trygt å ha en behandlingspause fra det man kaller effektiv terapi, sier Norseth. 

– Hva viser de foreløpige dataene du presenterer her på EHA i år?

– De viser at behandlingen foreløpig er veldig trygg. Vi har ikke observert noen alvorlige bivirkninger, og det er generelt svært lite bivirkninger som kan relateres til vaksinen. 

PS: Hvis du er til stede på EHA i Madrid, finner du Norseths poster med posternummer P914 fredag 14. juni i posterhallen.

Powered by Labrador CMS